Stavern. For de fleste nordmenn er navnet synonymt med sommer, sol, vann og rekreasjon. Og tradisjon. For slik har det vært i lang, lang tid.
Tradisjonene hviler tungt også over tannlegepraksisen til Knut Nygaard i Kongens gate. Eller, man kan si at både tradisjonene og idyllen skyller inn over den gamle bebyggelsen bare et par kvartaler fra fjorden. For i dette gamle trehuset har det vært sammenhengende tannlegepraksis så langt tilbake som noen kan huske – omtrent helt tilbake til tiden da dental nødpleie ble utført av den smeden som hadde en noenlunde ren tang, dedikert til orale oppgaver.
Hos Nygaard er det gamle husets særpreg tatt vare på, og klinikken preges ved første øyekast av varme farger og kunst på veggene. Stort sett lokale kunstnere, betror han oss, og legger til at også pasientene setter pris på å la øynene hvile på noe gjenkjennelig. For her er det kystens idylliske natur som er motiv også på veggene.
Drømmende blikk mot kunsten på veggene kan mange ganger også få tonefølge. For på pauserommet har Nygaard anbragt et flott konsertpiano, som på ingen måte er veggpynt. Tvert imot regner han det som en selvfølgelig og viktig del av inventaret, selv om han vet at han nok er ganske alene om å tenke slik.
Leseren har selvsagt gjettet at Nygaard er svært musikalsk. Så til de grader, at når vi spør om hva han gjerne spiller reiser han seg fra stolen og går til pianoet for å demonstrere. Noen minutter senere har vi fått smakeprøver på alt fra klassiske perler til smektende jazz – sementert sammen med en passende dose improvisasjon.
– Historien er den, at for mange, mange år siden kjøpte jeg dette pianoet til min mor. Jeg fikk gå rundt og prøvespille til jeg fant et med en klang jeg likte hos en forretning i Oslo, og så fikk jeg dem til å levere det på døren hjemme hos min mor i Askim i Østfold, uten at hun visste noe om det på forhånd. Vi er en svært musikalsk interessert familie, og hun hadde mye glede av det frem til hun døde for noen år siden. Da tok jeg det hit, og siden jeg har huset fullt av instrumenter allerede tenkte jeg at det kunne fungere fint her på klinikken, forklarer han.
– Og det fyller helt klart en funksjon for pasientene. Vi har tradisjonell medisinsk anestesi, og vokal anestesi, som går på å snakke med dem og berolige dem. Jeg ønsker å slå et slag også for musikalsk anestesi, foreslår Nygaard.
At det virker er han ikke i tvil om. Pasienter som er skeptiske i utgangspunktet får farge i kinnene igjen når de hører musikken helt ut på venterommet. Plutselig har de noe å snakke om når de kommer inn i behandlingsrommene. Og i tillegg til å ta en liten trall mellom pasientene, er Nygaard heller ikke snauere enn at han kan spille litt underveis, hvis pasienten eksempelvis trenger litt ekstra beroligende mens bedøvelsen begynner å virke.
– Velger du musikk ut fra hvilke pasienter du vet at sitter på venterommet og strekker ørene?
– Ikke alltid, men noen ganger gjør jeg nok det. Jeg vet jo etterhvert hva slags musikk de fleste av pasientene setter pris på å høre, ler han.
Sammen med tannhelsesekretær Aud Lysebo har han fokus på at tannlegebesøket skal oppleves som trygt, hyggelig og noenlunde forutsigbart for den faste kretsen av pasienter på den lille idyllen. De har da også jobbet sammen helt siden 1981, og arbeidet går greit unna uten overraskelser.
– Jeg blir pensjonist noen år før henne, men hun har gitt beskjed om at jeg ikke får lov å gi meg før hun også oppnår pensjonsalderen, sier han, og får et bekreftende nikk fra henne.
– Vi får se hvordan det blir med det. Det kan vel hende jeg holder på noen år til, i hvertfall, sier han.
Dit er det en god del år fremdeles. Og Nygaard regner med at han vil være rustet for lang tid fremover etter at han i disse dager tar i bruk en ny Sirona Sinius som hovedunit. Kun det han opplever som det beste er godt nok for å passe inn i en ellers harmonisk hverdag på klinikken i Stavern.
– Den jeg bytter ut var faktisk 22 år gammel. Det er vel langt over det normale også for Sirona-uniter, men viser også at å kjøpe topp kvalitet lønner seg i lengden, understreker han.
Således er den han nå har kjøpt bare nummer fem eller seks, litt etter hvordan man regner, i hele hans karriere. Sirona har det vært – hele veien. Ikke fordi det ikke hadde vært mulig å bytte til noe annet, men fordi han opplever Sironas uniter som best. Og fordi oppfølgingen fra Jacobsen Dental har vært god.
– Jeg kan nesten ikke huske at det har skjedd noe, men når det en sjelden gang har vært noe har vi fått oppfølging umiddelbart. Det betyr veldig mye, og er – som selve unitene – verdt å betale for, mener han.
– Aldri vært inne på tanken om at det kunne vært spennende å prøve noe annet?
– Nei. Da jeg begynte i min første stilling som skoletannlege i 1976 fikk jeg faktisk frie hender til å utstyre klinikken med akkurat hva jeg ville. Da sjekket jeg nok flere ting på markedet, men endte også da opp med Sirona. Og etter at jeg startet denne praksisen i 1993 har jeg aldri ønsket meg noe annet, sier han.
Han forventer ikke at uniten han nå har kjøpt også skal vare så lenge som i 22 år, men føler seg uansett rimelig sikker på at den skal vare lenge – kanskje helt frem til dagen da det føles naturlig å overveie om han ikke skal la tannsten og fyllinger fare, og i stedet sette seg foran pianoet på heltid.
I mellomtiden skal det passere mange pasienter inn og ut gjennom dørene i den tradisjonsrike tannklinikken i Stavern, og få trygg og kvalitetsmessig behandling med topp moderne utstyr og en avslappet atmosfære fylt av både bildekunst og smektende pianotoner.
For tannlege Nygaard vil aldri fire på at harmonien både for pasienter og ansatte i stor grad avhenger av hvilket utstyr man velger – både når det gjelder tradisjonelt og heller utradisjonelt tannlegeutstyr.