Til toppen
Hardtslående salgsmann og tekniker

Hardtslående salgsmann og tekniker

Torben Grønner er ikke helt som andre ansatte i Jacobsen Dental. Ved siden av jobben er han boksetrener og friluftentusiast, i evig bevegelse, og Null Hull har vært med ham en dag og observert ham i aksjon.

Tekst og foto: Erik Valebrokk

Musikken kommer på full guffe fra en høyttaler bak oss: «Aah-aah-aah-aah-aah-aah-aah-aah», en leken gitarsolo, en tromme som spiller opp og gutturale brøl som sier «Thunder», igjen og igjen, før «Thunderstruck» braker løs. Det er AC/DC og en helt vanlig dag – etter jobben – for Torben Grønner.

Jacobsen Dentals dyktige selger og tekniker er i sivil, det vil si treningstøy og en hettejakke med påskriften «Bad boy». Under jakka er en treningstrøye der det står SK Bergen Sparta på ryggen, og Torben går noen siste runder med Else-Karin Bache, et av boksetalentene han gir individuell trening etter arbeidstid før turen kommer til Ibrahim Jehad. Ibrahim er av palestinsk opprinnelse, er mellomvektbokser på 75 kilo med muskler så store og svulmende at han ser ut som han veier 90.

– Ibrahim er bare 20 år og kanskje det aller største talentet innen norsk boksing akkurat nå, forteller Torben. – Før nedstengningen ble han norgesmester i junior i november 2019, King Of Ring i Göteborg, også i 2019, og tok attpåtil sølv i senior-NM i mars 2020. Det er veldig spennende å trene ham.

Boksetalentet selv er vel så imponert over Torben. – Han er den beste treneren jeg har hatt, helt klart. Ingen er så bra som Torben.

«Han innser at det i manges øyne er en kontroversiell sport, men for ham handler det først og fremst om det mentale aspektet, ikke hvor hardt du kan slå.»

Biniam Hayleab.

 

Så har da Torben Grønner også hatt en mangeårig interesse for sport generelt og boksing spesielt. Han har drevet med idrett siden han var syv, og begynte å bokse som 13-åring, og har aldri gitt slipp. Han innser at det i manges øyne er en kontroversiell sport, men for ham handler det først og fremst om det mentale aspektet, ikke hvor hardt du kan slå. – Du må ha veldig god disiplin for å bokse, aldri la følelsene ta overhånd, aldri la deg provosere. Klarer du å holde hodet kaldt, vinner du, sier han.

Mens musikken dundrer ut i det kalde bomberommet som er treningslokalet til SK Bergen Sparta går Torben og Ibrahim sine treningsrunder à to minutter. Ibrahim instrueres i forskjellige teknikker, og en fellesnevner er at han skal banke løs på Torben som har tatt på seg en beskyttelsesvest. Den har han bruk for, kan man si. Ibrahim slår hardt.

Nestemann ut er 23 år gamle Biniam Hayleab i 57-kilosklassen. Om Ibrahim har tyngden bak slagene, har Biniam tempoet. Den knøttlille eritreiskfødte bokseren spretter nesten fortere rundt i ringen enn øyet klarer å henge med. Det ene øyeblikket er han her, det andre er han der. Svetten silte allerede fra pannen til Torben, og nå renner den praktisk talt i strie strømmer nedover ansiktet.

 

Else-Karin Bache og Ibrahim Jehad.

 

– Å, hør nå, sier Torben og stopper opp mellom to økter. – Det er musikken fra verdens beste film, The Good The Bad And The Ugly. Metallica åpner alltid konsertene sine med den, sier han og blir øm i blikket. Hjertet hans banker om mulig enda tyngre enn Ibrahims slag for den hardere delen av rocken, og boksetreningen ledsages av AC/DC, Bon Jovi, Joan Jett og mye mer. Det er musikk som står godt til adrenalinrushet vi er vitne til når Torbens «egentlige» arbeidsdag er over.

Null Hull er i Bergen for å følge Torbens gjennom en helt vanlig dag. Selv om den ikke er tettpakket med program er den avgjort innholdsrik. Servicen er også upåklagelig overfor journalisten som blir hentet på Flesland ved ankomst og kjørt rundt hele dagen i Torbens hvite Volvo V60, serveres kaffe når det trengs og ellers tas godt vare på.

Men for å henge med Torben skal du helst ha litt spenst i steget. Han er den typen person som tar to skritt av gangen i trappa, beveger seg hurtig og målbevisst, og bærer på alle måter preg av et liv i aktivitet. At han er fylt 50 synes ikke nevneverdig, hverken i bokseringen eller på kontoret, og han har et smilende, offensivt vesen som visker ut eventuelle rynker som måtte ha meldt sin ankomst. Du tenker ikke på Torben Grønner som en middelaldrende mann, med mulig unntak av Ibrahim og Biniam som liker å gjøre narr av en begynnende måne.

«Jeg har fortid som elektriker, og har vært mye på byggeplasser. Det er en stor fordel å kunne språket.»

Torben har vært ansatt i Jacobsen Dental siden 2001 og deler kontor i Fyllingsdalen sammen med selger Monica Alvheim og teknikerne Marius Isdal Johnsen og Frode Rasmussen. – Dette er fantastiske folk. Vi har god kjemi, og vi har det veldig gøy, og så har vi Monica som prøver å passe på oss, sier Torben og bryter ut i en lett latter.

– Du er jo ekspert på plantegninger, sier han til Frode og ber ham ta en kikk på tegningene som dekker kontorpulten. Vi skal på befaring på en byggeplass, og Torben trenger innspill på hvor det vil være best å plassere en dør.

 

Torben på befaringsmøte på byggeplass.

 

Vel ute fra Jacobsen Dentals vestlandske lokalkontor kjører vi til byggeplassen der tannlege Jørgen Frostad møter oss. Han skal flytte klinikken han driver med sin kone, fra Bergen sentrum og ut til Eidsvåg. I de fremdeles trekkfulle og alt annet enn ferdige lokalene møter vi også prosjektlederen Svein Aarra og elektriker Petter Sivertsen, de to andre nøkkelpersonene i byggingen av den nye klinikken. Jacobsen Dentals prosjektleder/planlegger Stein Arild Myhre har vært involvert helt fra starten, men han er basert i Oslo og dermed er det Torben som har det stedlige ansvaret.

Vi ser på plassering av hull til rør, måler og kontrollerer, diskuterer alt fra lysbrytere til lydisolasjon, og det er en tydelig forventningsfull og oppglødd tannlege som sitter og svarer på hva han vil ha hvor og hvordan og så videre. Og til slutt har han selv følgende helt essensielle spørsmål: Når er vi i mål? «I god tid før jul», lyder svaret, og Frostad er synlig fornøyd.

– Dette gikk jo bra, sier Torben når han småløper tilbake til bilen og Null Hulls journalist gjør sitt beste for å henge med uten å virke synlig sliten. – Det er arbeidet frem til nå som har tatt tid, med all planleggingen og alle de tidligere beslutningene, men herfra kommer det til å gå fort. Vi klarer dette helt fint.

– Jeg har fortid som elektriker, og har vært mye på byggeplasser, fortsetter han. – Det er en stor fordel å kunne språket.

Etter en kort springmarsj er vi tilbake i Torbens Volvo, og han svinger ut fra parkeringsplassen i retning Åsane Tannlegesenter og tannlege Magnhild Lekva.

– Vi skal se på en lekkasje i en unit. Da jeg var innom i går fant jeg ingenting, så jeg må se på den en gang til.

 

Torben i to forskjellige settinger. På kontoret sammen med teknikerkollega Frode Rasmussen og ute i felt for å sjekke en mulig lekkasje.

 

Kjøreturen er kort, og Torben raser opp rulletrappen på kjøpesenteret der klinikken ligger. Her møtes han av brede smil og hilsener til høyre og venstre. Det er liten tvil om at han både er et velkjent og velkomment fjes. Atter en gang konstaterer han at det ikke lenger er noen lekkasje på Sirona Sinius-uniten, og konkluderer med at det nok har dreid seg om en propp i avløpet. Men han forsikrer tannlegen om at det bare er å ta kontakt hvis det skulle oppstå problemer igjen.

Det er mye å si om Torben Grønner, men en rød tråd gjennom livet hans ser ut til å være bevegelse. Han er tilsynelatende født aktiv og har klart å overføre det til opptil flere av sine fire sønner. – Den nest yngste lærte å si Gerrard før han kunne si Pappa. Det ble nesten litt flaut, medgir Torben som er Liverpool-supporter på sin hals.

Med tanke på at Liverpool kun har vunnet ett ligamesterskap de siste 30 årene står dette siste litt i kontrast til et av hans store mantraer i livet, den litt unorske troen på å dyrke vinnere.

– Jeg er veldig glad i fotball, og jeg har vært veldig lenge i fotballen på dugnadsnivå, men det som slår meg er at det ikke er for alle. Selv har jeg alltid drevet med idrett for å vinne, for å bli så god som mulig, men jeg ser foreldre som pusher barna sine som helt åpenbart ikke har noe der å gjøre og ikke har lyst til å være der heller. Det synes jeg er trist.

I tillegg til boksing og fotball bedriver han blant annet klatring, dykking, fallskjermhopping og andre former for mer «luftige» aktiviteter, og han er en ivrig fisker og jeger.

Torbens noe direkte tilnærming til alt han gjør ser ut til å gi god uttelling i de fleste aspekter av livet, men av og til har han behov for bare å slappe av og gjøre ingenting. Det er knapt så man tror hva man hører etter en dag med over gjennomsnittlig høyt turtall.

– Det beste jeg gjør når jeg har fri en fredag – og det er ikke så ofte – er å handle sushi, kjøpe en flaske god vin, og sette meg hjemme og se konsertopptak på YouTube. Da slapper jeg ordentlig av, avslutter Jacobsen Dentals blide selger og tekniker før roen senker seg over Bergen by og det er tid for retretten. I morgen ligger en ny – og aktiv – dag foran ham.