På vei til Bjørnehiet

– Det er ingen tvil om at Jacobsen Dental gjennom 42 år hvor jeg har sittet ved roret har vært veldig mye Bjørn Myhre.

Sier Bjørn Myhre. Han er den type bedriftsleder som ikke er så vanlig lenger, en levende legende innen dentalbransjen der han gjennom et langt yrkesliv har satt tydelige spor etter seg, en evig blid, jovial og imøtekommende brumlebasse som snart skal gå i hi.

– For ikke å gjøre min slutt i Jacobsen Dental endelig, står det i kontrakten jeg har fått at det skal lages et lite kontor med det velklingende navnet Bjørnehiet, og det skal stå til min rådighet inntil min død.

Han er veldig klar på at det har vært mye Bjørn Myhre i monitor, at han har vært en høylytt, tilstedeværende, hands on sjef.

Null Hull er invitert til Kragerø der Bjørn og lillebroren Trond deler et hus på Øya over sundet for den idylliske havna i den kjente sommerperlen. Denne grå sommerdagen har han kjøpt inn det beste som er å oppdrive av skalldyr og noen knusktørre hvitviner som er det perfekte følget til godsakene. Si hva du vil om Bjørn Myhre, men han er en raus og gjestfri mann, et rykte norske tannleger kan skrive under på at han brukt et langt og hyggelig yrkesliv på å bygge.

Bjørn tilbringer stadig mer tid i Kragerø, og er han ikke her eller hjemme i Mysen hender det at han drar på hytta på Sjusjøen. Når han nå gradvis trekker seg tilbake fra dentalbransjen har han iallfall nok av steder å dra, og han er dessuten glad i å reise. Bli derfor ikke overrasket om du støter på den avtroppende direktøren på Mallorca eller i Thailand. Men gi seg i Jacobsen Dental? Den sitter langt inne.
 

Under pandemien har Bjørn Myhre i likhet med resten av oss hatt god tid til å tenke, og han har hatt god tid til å forberede sin avgang. At den ikke er endelig, er helt i tråd med det forholdet han har til Jacobsen Dental og selskapets rundt 50 ansatte. Du kan si bjørnen trapper ned, men ikke går endelig i hi. Det er en prosess han begynte på lenge før pandemien.

– Den har pågått ganske lenge oppi huet mitt, sier han. – Den starta egentlig da min kone døde. Plutselig ble jeg oppmerksom på at livet ikke kommer til å vare evig. Jeg var 62 eller 63, og da var spørsmålet «Hva gjør jeg nå? Skal jeg bare fortsette til det skjer noe, eller skal jeg begynne å forberede et eller annet?»

Så hadde jeg jo også fantastiske medarbeidere fra før, som Anita Janshaug på servicebiten.

Fem år senere ser vi at svaret ble å «forberede et eller annet», en avgang som ikke ville innebære et hardt brudd, men som ville være gradvis, over flere år, og ikke har sett sin ende til tross for at Bjørns siste arbeidsdag som toppsjef for Jacobsen Dental var fredag 30. september. Han er veldig klar på at det har vært mye Bjørn Myhre i monitor, at han har vært en høylytt, tilstedeværende, hands on sjef.

– Det kan jo nesten høres skrytete ut, men Jacobsen Dental har vært Bjørn Myhre, ler han. – Men i og med at jeg ikke har noen eierinteresser i firmaet kunne jeg på et tidspunkt bare valgt å legge meg bakpå og si «la meg fortsette med det jeg driver med, så kommer jeg med en dato og sier takk for meg», uten å bry meg om hva som skjer når jeg går ut døra. Men Jacobsen Dental har vært en så stor del av livet mitt, det har vært babyen min, så jeg kunne ikke gjøre det sånn. Faktum er jo at førsteprioritet har vært Jacobsen Dental, andreprioritet har vært Jacobsen Dental og tredjeprioritet har vært Jacobsen Dental, og så kom det noen unger og familie ute i rekka. Da skyller du ikke ut babyen din med badevannet.
 

Det viktige for Bjørn har vært å sørge for at driften ville kunne gå helt utmerket videre uten ham selv ved roret, men dette var noe han ville ha full kontroll over og ikke overlate til andre. Som alltid ordlegger han seg slik bare Bjørn Myhre gjør når han skal forklare hvordan han gikk frem:

– Jeg måtte da begynne med nye øvelser, som var vanskelig for meg. Det var å få tak i nye folk, eller se meg rundt i organisasjonen om jeg hadde folk som faktisk kunne tenke sjæl. Det hadde vi en del av, og så fikk vi tak i noen utenfra som kunne tenke sjæl. Så er det lett å si at «du får makt og du får myndighet». Det er fine ord, men når du i utgangspunktet er en gründer som meg, kan det være en prøvelse å sette de ordene ut i praksis.

Det hang ingen gamle gubber i horn på veggen da Bjørn Myhre ved inngangen til 1980-tallet ble headhuntet til det da forholdsvis unge selskapet Jacobsen Dental.

Når det er sagt, fikk Bjørn til det han satte seg fore.

– Jeg fikk inn May-Britt Hagmansen på regnskap og personal som har gjort, og gjør, en fantastisk jobb, så det er i dag en selvgående avdeling. Så fikk jeg inn Thomas Løbben som i hvert fall de to siste årene egentlig har vært den operasjonelle fyren i Jacobsen Dental. Så hadde vi jo ansatt Kristian Solberg som selger på utstyr, og da vi oppgraderte ham til salgssjef viste han seg også å gjøre en fantastisk jobb. Ergo er jeg ute av den daglige regnskaps- og økonomibiten, May-Britt tar hånd om personalboka og alt det ufyselige og vemmelige der. Mitt ansvar har da vært lønnsforhandlinger som bare er morsomt. Alt som heter logistikk, statistikk og utarbeidelse av nye konsepter, har ligget hos Thomas, og salget av kapitalvarer har iallfall ikke blitt dårligere etter at jeg overlot ansvaret til Kristian. Så hadde jeg jo også fantastiske medarbeidere fra før, som Anita Janshaug på servicebiten som driver det som sin egen butikk. Jeg og Morten Erlandsen på marked har jo vært som et gammelt ektepar som ikke behøver å snakke ferdig setningene for å forstå hva den andre mener, og så har du Sissel Bjella som har den unike kombinasjonen av å sjarmere kunder i senk samtidig som hun har en fantastisk produktkunnskap. Bang, så satt altså organisasjonen i Jacobsen Dental på plass, og så kunne Bjørn Myhre gjøre det han skulle gjort for mange år siden, å være direktør.

– Hva gjør så en direktør?

– En direktør skal motivere sine medarbeidere, og det er også problematisk når du hele tiden har vært kjent som han gamle, grinete gubben inne i hjørnet som brummer hver gang det er noe gærent. Så skal du plutselig fly rundt og klappe folk på skuldra og si «dæven, så flink du er, dette klarte du bra», men der har jeg nok hatt noen tilbakefall, må jeg innrømme, ha-ha-ha. Den siste tiden har jeg fått lov til å sitte og late som jeg driver butikken, og jeg ser jo at det går rundt. Jeg trenger ikke være delaktig i den daglige driften, men kan tenke de store tankene og prøve å dra de lange linjene.
 

Kan hende har Bjørn Myhre tenkt de store tankene og dratt de lange linjene i mer enn 40 år, og da er det kanskje på tide å ta et skritt til side. Hva skjer egentlig nå?

– Ut dette året skal jeg i hvert fall jobbe veldig tett med Thomas. Det er for å hjelpe ham med de tingene han ikke er helt inne i enda. Jeg har også inngått en egen avtale med Lifco, de svenske eierne våre. Jeg har jo ikke lyst til å slutte å jobbe, jeg synes det er fryktelig gøy å gå på jobb, så jeg tenker at jeg må fortsette litt, at jeg fremdeles har noe jeg kan bidra med. Jeg er jo en nestor i bransjen, jeg må få lov til å si det, og det er masse kunder og leverandører som synes det blir rart når Bjørn Myhre ikke er til stede. Så jeg har fått en avtale som sier at fra 1. januar 2023, så har jeg rett til, men ikke plikt til, å jobbe ut 2024.

Bli derfor ikke overrasket om du støter på den avtroppende direktøren på Mallorca eller i Thailand.

Han innrømmer glatt at det er helt avgjørende at han klarer å holde seg selv i tøylene for at den ordningen skal funke.

– Det vil være en katastrofe hvis jeg blir gående som en syvende far i huset. Vi har gjort en avtale om at hvis jeg begynner å tråkke for mye i salaten, så må den nye daglige leder si høyt og tydelig ifra at jeg må huske hva som er min stilling. Jeg skal være en konsulent, en rådgiver, og så får vi se om det funker.
 

Det hang ingen gamle gubber i horn på veggen da Bjørn Myhre ved inngangen til 1980-tallet ble headhuntet til det da forholdsvis unge selskapet Jacobsen Dental. Selskapet var etablert i 1968, og Ove Sjødal som hadde kjøpt seg inn i selskapet noen år senere, tok kontakt med Bjørn som den gang solgte klinikkinnredninger til nettopp Jacobsen Dental. Han ville ha Bjørn med på laget og fortalte ham at nå skulle han begynne å selge forbruksvarer for Jacobsen Dental. Det gjorde han ikke lenge. Bjørn kjøpte seg inn i selskapet i 1984 (han solgte sin eierandel noen år senere), og har i realiteten styrt butikken siden, med god hjelp fra Sjødal inntil han døde i 1999.

Lik de fleste bransjer har også dentalbransjen opplevd humpete år underveis, men pila har for det meste pekt oppover for Bjørn Myhre og Jacobsen Dental. Det er et stødig skip han nå overlater de svenske eierne i Lifco og selskapets nye administrerende direktør Thomas Løbben.

Du kan si bjørnen trapper ned,
men ikke går endelig i hi. Det er en prosess han begynte på lenge før pandemien.

Som takk for innsatsen har Bjørn altså fått inn i sluttavtalen med selskapet at han skal ha et kontor, Bjørnehiet, tilgjengelig inntil sin død.

– Selv om jeg slutter formelt 31.12.2024, har jeg likevel full tilgang til butikken fordi Bjørnehiet står der. Da slipper jeg den ufyselige dagen hvor jeg går ut for siste gang. Det tror jeg ville vært følelsesmessig vanskelig for meg. Jeg lekte mye med tanken om at jeg en dag bare skulle låse døra og gå og ikke si noe til noen, bortsett fra de helt nærmeste, med det gadd jeg ikke. Så nå er jeg veldig happy. Jeg får en fri og uavhengig stilling, hvor jeg kan bestemme sjøl om jeg skal jobbe eller ikke. Hvis jeg finner ut at jeg skal jobbe mindre enn hundre prosent, må det selvfølgelig lønnsjusteres og sånne småting, men jeg skal i prinsippet aldri slutte i Jacobsen Dental.
 

– Da er spørsmålet dette: Hvis du 2.1.2025 går inn på Bjørnehiet, er det da en gasje inne i bildet?

– Nei.

– Du vil være ulønna, men ha tilgang på sjappa?

– Ja, og det tror jeg er bra. Pensjonister kommer jo innom, og de har veldig god tid. De forventer at de skal få sitte her sånn som du og jeg sitter nå og kunne prate i timevis, men det går ti minutter, og så begynner man å få dårlig tid. Sånn vil det bli når jeg kommer også. Da kan jeg gå runden og hilse, og så kan jeg gå inn på Bjørnehiet uten å forstyrre mer og håpe at jeg husker passordet til datamaskinen, ha-ha-ha.

Faktum er jo at førsteprioritet har vært Jacobsen Dental, andreprioritet har vært Jacobsen Dental og tredjeprioritet har vært Jacobsen Dental.

Bjørn presiserer at dette med Bjørnehiet muligens ikke er helt seriøst, men det viktige for ham er fraværet av en reell sluttdato.

– Jeg synes jo likevel det var stort av de høye herrer i Lifco å spise det. Det er mulig svenskene for en gangs skyld har litt sans for humor, de også, ha-ha-ha. Vi som har vært sjefer og har drevet butikken, vi tror jo det at når vi slutter, så går alt til helvete, men nå mener jeg båten er rigga for at det skal være et sunt og godt selskap videre også, og de menneskene som sitter her nå er sultne. Jeg merker jo at jeg ikke er så sulten lenger. Jeg er mer sulten på å kjøre båt i Kragerø eller sitte med et deilig glass hvitvin og se på folk på en fortausrestaurant et eller annet sted i verden. Det synes jeg er koselig, avslutter Bjørn Myhre.

Men fortvil ikke, vi blir altså ikke kvitt ham riktig ennå.