Skip to main content
Til toppen
Bli totalkunde og få en rekke goder og fordeler. Les mer!
Risikosport

Risikosport

Det er i dag normal praksis å benytte seg av engangsutstyr som f.eks. kanyler og spyttsugere, da de gir en klar reduksjon i krysskontaminering. For øvrig ser man ofte at det er et produkt som «glemmes», og det er ikke hvilket som helst produkt.

Tekst: Derek Jenkins, Westside Resources Inc.
Endret: 05.05.20

De fleste tannklinikker bruker spissene til treveis-sprøytene om igjen. Treveissprøytenes spisser er noe av det utstyret som er vanskeligst å sterilisere, og fordi de brukes på alle pasientene, eksponeres de i høy grad for patogene organismer. Det er mange klinikker som ikke engang gjør et forsøk på å sterilisere spissene mellom pasientene, men som ganske enkelt spriter av overflaten på spissene med spritklut. Ofte er motivet for å hoppe over skikkelige prosedyrer for infeksjonskontroll å redusere kostnader. Dette er en meget farlig situasjon som det legges for lite vekt på.

Tallrike undersøkelser foretatt igjennom mange år har bevist at spissene på treveissprøytene er kontaminerte. I den seneste studien fra School of Dentistry,University of Otago, New Zealand, viste resultatene at 40% av spissene inneholdt levende mikroorganismer etter forsøk på sterilisering. (Australian Dental Journal 2014,59: 87-92)

Helsemyndighetene i land over hele verden anbefaler sterkt treveissprøytespisser til engangsbruk. Alle sier i bunn og grunn det samme: Hvis utstyr er vanskelig å rengjøre, bør man velge engangsutstyr hvis det er tilgjengelig. De sykdomsfremkallende mikroorganismene utvikler seg til å bli stadig mer virulente og resistente, og dette gjør grundige forebyggende prosedyrer helt nødvendige i alle sammenhenger. Det finnes flere nylig publiserte tilfeller hvor pasienter har blitt smittet ved tannbehandling.

Dette har resultert i at helsemyndighetene har innkalt titusener av pasienter for å ta blodprøver fordi klinikker med dårlig smitteforebygging har blitt identifisert. Den økende oppmerksomheten på dette alvorlige problemet har ført til at helsemyndighetene setter i verk flere undersøkelser. Dette fører i sin tur til at et økende antall brudd på forskriftene har blitt rapportert. Jo grundigere man leter, desto flere eksempler på at tannklinikker tar snarveier i infeksjonskontrollen, oppdager man.

I 2013 fikk man ved en undersøkelse på en tannklinikk i Oklahoma, USA (Dr. Scott Harrington) for første gang ved hjelp av DNA-testing bekreftet smitteoverføring fra pasient til pasient ved tannbehandling. Dette er et tydelig eksempel på risikoen for krysskontaminering.. Her er et utdrag fra brevet som ble sendt ut til omtrent 7000 pasienter:

”Gjennom undersøkelsen ble det funnet klinikker som kan ha utsatt pasienter for smittefarlig materiale….  Det er en mulighet for at du kan ha blitt utsatt for smitte. For sikkerhets skyld anbefaler vi at du blir testet for Hepatitt C-virus, Hepatitt B-virus og HIV-virus.

I alt 89 pasienter testet positivt for hepatitt C, 5 for hepatitt B og 4 for HIV. Et lignende tilfelle ble rapportert i Storbritannia 2014 (Dr. Desmond D´Mello) som utsatte 22000 pasienter for risiko, og et annet tilfelle i Australia i 2015 (The Gentle Dentist), som kan ha omfattet 40000 pasienter.

Hvis du har arbeidet i Tannhelsetjenesten i over 25 år, vil du huske den tiden da injeksjonskanyler ble kokt og brukt om igjen. Denne gamle praksisen virker absurd i dag. Vi vet bedre nå fordi vitenskapen har gjort oppdagelser om patogener og smitteveier. I den samme perioden som nålene ble brukt flere ganger, brukte ikke tannlegene verneutstyr som munnbind og hansker. En slik ”barriereløs” tannbehandling ville være utenkelig idag. Selvfølgelig har mye forandret seg gjennom årene når det gjelder dekontaminasjons-prosedyrer og produkter som kreves for å sikre maksimal infeksjonskontroll.

Hvorfor har tannlegestanden vært så trege til å reagere på den overveldende bevismengden som viser at treveissprøytens spisser er en meget sannsynlig kilde til kryssinfeksjon?

Spissene til treveissprøytene er konstruert med tynne kanaler for å levere vann og luft. De små diametrene på kanalene kombinert med stor lengde, gjør det umulig å rengjøre dem. Dette er den samme grunnen som gjorde at injeksjonskanyler til engangsbruk ble påbudt. De fleste tannhelsearbeidere vil ha oppdaget at deres gamle spisser til treveissprøytene har forandret seg både i utseende og funksjon. På utsiden kan man observere defekter og forandringer i overflaten. Sprayen kan være påvirket av lekkasjer, lavt trykk og avvikende stråleretning. Man kan ikke se de avleiringene inne i spissene som tetter igjen kanalene, men mange tannleger innser at spissene tettes igjen ved at sprayen forandres eller at man kan se direkte at det kommer partikler ut av åpningen under bruk. Noen har forsøkt å løse dette problemet ved å rense i kanalen med for eksempel rotfyllingsnåler eller lignende.

Sterilisering utsetter spissene for høye temperaturer og desinfeksjonsmidler. Dette forårsaker korrosjon, formforandringer og andre forandringer av materialet som spissene består av. Spisser som har vært brukt lenge og har blitt forsøkt sterilisert mange ganger, viser tegn på slitasje slik som misfarging og formforandringer. Korrosjonsprosessen forandrer overflatene inne i spissene og gjør dem mer utsatt for at belegg samler seg opp. Gamle spisser kan ha kanaler med sprekker, groper og andre defekter hvor biofilm samles opp. Det er feil å anta at en autoklaverbar spiss blir steril. Effekten av steriliseringsprosessen avhenger av mange variabler. Vanndampen må forsere mange hindre for å komme til overflatene inne i de trange kanalene. For å oppnå effektiv sterilisasjon må vanndampen få tilgang til veggene inne i de trange kanalene over en viss tid, og den engang glatte overflaten inne i kanalene har med tiden blitt påvirket av korrosjon og belegg som gjør flatene mindre tilgjengelige.

Generelle forholdsregler slår fast at alle pasienter skal behandles som om de er smittefarlige. Grunnlaget for disse forholdsreglene er enkle. Ikke alle pasienter er klar over at de er smittet. Noen kan være symptomfrie, andre nekter å innse at de er smittet, og atter andre kan være uvillige eller nekte å fortelle om smitte. Noen klinikker forbeholder et lite antall engangsspisser til kjente smittebærere eller høyrisikopasienter. Dette er en stilletiende innrømmelse av at engangsspisser er tryggere. Det eneste fornuftige er å bruke engangsspisser til alle pasienter, enten tannlegen vet, mistenker, eller ikke har noen anelse om hvorvidt pasienten er smittefarlig.

 

Derek Jenkins er salgsansvarlig
for Westside Resources Inc. Irvine, California.
Bedriften produserer Crystal Tip,
patenterte engangsspisser til treveissprøyter.

Lenker
Min side