Topp utstyr!

 
Håkon Giving var ikke gammel i tannlegefaget da han så det praktiske i å kunne jobbe med flere pasienter samtidig. I dag råder han over tre uniter, og i klinikken på Skjetten i Akershus har han fått selskap av to sønner som jobber på samme måte. Topp utstyr og god kapasitet gjør hverdagen både mer interessant og mer produktiv, mener man i familien Giving.

Med 65-årsdagen innen rekkevidde ville det vært naturlig om Håkon Giving hadde begynt å trappe litt ned på arbeidsdagen. Det har han ikke. Men han snakker flere ganger under intervjuet om at han skal gjøre det.

– Kanskje i løpet av en femårsperiode. Men det er ikke planlagt noe mer konkret enn som så. Jeg har i hvertfall bestemt meg for at jeg skal bytte ut stolene mine én gang til før jeg blir pensjonist, og de jeg har nå er bare tre år gamle, sier han.

Og det kommer han sikkert til å gjøre. For med 12-timersdag mer som regel enn som unntak, blir sjelden utstyret veldig gammelt på klinikken før det byttes ut. Tannlegene Giving tar imot pasienter fra 0745 til 1830 dersom det er behov for det, og det er det vanligvis. – Pasientene setter pris på den fleksibiliteten det gir. Og ofte blir det enklere å avtale timer for oppfølging innenfor normal arbeidsdag, forklarer han.

Giving senior legger likevel ikke skjul på at det ikke bare er reell slitasje og elde som ligger bak den hyppige utskiftingsfrekvensen på det tekniske utstyret på klinikken. Helt siden starten har han vært nysgjerrig på ny teknologi, og for ham er det en faglig trygghet – på grensen til det man kan kalle ren velvære-følelse – i å vite at alt er på stell, og gir alle eksisterende muligheter til å hjelpe pasientene med deres plager.

Uten at han for den delen mener at han er ”utstyrsfreak”.

Sønnene Jonas og Petter er mer i tvil, og peker på at senior synes å være litt misunnelig på de fire nyeste Sirona Teneo unitene på klinikken, som står i de behandlingsrommene som Jonas og Petter disponerer. – Jo, jo. Men jeg skal som sagt bytte stoler selv også før jeg gir meg, ler Håkon Giving.

Det er munter stemning på klinikken. Samtlige av Håkon Givings tre sønner har blitt tannleger som sin far, og to av dem arbeider altså under samme tak. Et godt, gammeldags familieforetak, med andre ord. Uten hverken gråt eller tenners gnissel. – Nei, det går bra. Vi er gode venner. Men det er jo ikke veldig mye vi ser til hverandre heller, vi driver jo hver med vårt hele tiden, sier yngstemann Petter (28).

Med så vidt lange arbeidsdager er det imidlertid enpraktisk måte å holde kontakten med familien på. Så praktisk at mor også arbeider som assistent noen dager i uken.

– Eldstesønnen Erik, som ikke jobber her, var bestemt på å bli tannlege ganske tidlig. Men disse to var mer i tvil. Alle tre gikk på skole og spilte hockey i USA, og under tiden der borte modnet visst tanken hos dem alle tre, konstaterer Håkon.

Dermed ble det tannlegestudier i Stockholm på brødrene etter tur. Også det etter samme oppskrift som far i sin tid fulgte. Og hockeyspill har de fortsatt med, stadig med en oppslukt far på tribunene.

– Var det noe i hockeyidretten som førte tankene til at det kunne være klokt å satse på tannlegeriet?

– Hehe, vi var nok heldige alle sammen, men vi har jo vært vitne til at det har blitt jobb til far ute på isen, ler Jonas (34).

De tre tannlegene Giving omgir seg med seks assistenter. Far Håkon har tre fullutstyrte behandlingsrom, sønnene to hver. Totalt omfatter klinikken 400 kvadratmeter, noe som er en dramatisk økning fra de 70 Håkon startet på på midten av 70-tallet.

– Allerede fra 1976 var jeg etablert med tre behandlingsrom. Folk trodde jeg var gal, men tanken om å jobbe parallelt med flere pasienter var langt mer akseptert i Stockholm, der jeg tok min utdannelse, forteller Håkon.

– Slik var det da vi gikk på skolen der også. Det er nok mer utbredt i Sverige totalt sett, selv om det også der er store lokale forskjeller på de forskjellige studiestedene, tror Jonas.

I dag er det nok blitt større aksept for dette også i Norge. Svært mange tannleger har ihvertfall to units parat til å ta imot både timeavtaler og en og annen akuttpasient fra tid til annen. Men tre hører nok fremdeles til sjeldenhetene, innrømmer Håkon.

– De som er mest infisert av Janteloven sier at jeg driver en fabrikk. Men pasientene mine er glad for den fleksibiliteten det gir, slår han fast.

På denne måten får han utnyttet sin egen kapasitet på best mulige måte. Assistentene får gjøre mye av den jobben man ikke behøver å være tannlege for å gjøre, og det tror Giving at gjør arbeidsdagen både mer interessant og mer variert også for dem.

– Vi har i alle år hatt en utrolig stabil og enestående dyktig stab av assistenter, og det velger jeg å tolke som at de også trives med den måten vi jobber på, sier han.

At ikke flere tannleger satser like hardt på å benytte sin simultankapasitet har selvsagt også en økonomisk forklaring. Tre av alt koster halvannen gang så mye som to av alt. Som i sin tur er dobbelt så dyrt som én av alt.

Og det blir selvsagt ikke billigere av at man er bitt av teknologi-basillen, og hele tiden ønsker å ha det beste utstyret, slik som tannlegene Giving.

– Det er klart det koster penger. Men mange av pasientene gir også uttrykk for at de liker å se at vi satser på topp moderne utstyr. De mener det gir et godt inntrykk når de forstår at vi bruker penger på rett sted, altså til å gjøre tannlegebesøket så behagelig som mulig, og kvaliteten på arbeidet så bra som teknologien i det hele tatt tillater, understreker Håkon Giving.

Så tar han med journalisten på en omvisning i klinikkens mange behandlingsrom. State of the art-utstyr finner vi over alt. Og omvisningen stopper ved en av de tidligere nevnte nyeste unitene, hvor Giving med dårlig skjult stolthet gliser bredt når han demonstrerer massasjefunksjonen i stolryggen.

– På den annen side; maling, belegg og slikt har vi ikke gjort noe med på i hvertfall ti år, annet enn at vi har behandlet det pent. Da varer det lenge, og som du ser så ser det helt fint ut fremdeles, konstaterer han.

– Du har ingen reservasjoner mot å satse så hardt på spissteknologi?

– Da jeg startet opp klinikken her var jeg ung og optimistisk. Jeg gikk til en av de store forhandlerne i bransjen, presenterte meg, og spurte om å få kjøpe det

jeg trengte for å komme i gang. De hadde ikke engang tid til å snakke med meg, og jeg var rimelig nedslått da jeg gikk videre og banket på hos Jacobsen Dental. Der ble jeg mottatt som en konge, de prosjekterte i praksis hele klinikken for meg, og i ettertid har jeg hatt et tett samarbeid med dem. Normalt skal man jo passe seg for å binde seg for tett til én leverandør, men så lenge jeg får så ærlige råd som jeg får fra Bjørn og de andre på JD, så har jeg ingen problemer med å stole på dem, forteller han.

Og han vet hvordan han skiller gode råd fra dårlige:

– Når en selger kan selge meg noe der og da, men av grunner bare han vet om råder meg til å vente litt, da vet jeg at han ønsker å beholde meg som kunde også i fremtiden, sier Håkon Giving tilfreds.

 

 

Personvern