President og tannlege mot sin vilje

 

j49a4931-web

Da Camilla Hansen Steinum skulle velge yrke ville hun iallfall ikke gå i farens fotspor. Når hun likevel gjorde det hadde hun iallfall ikke tanker om å bli president i Den norske tannlegeforening. Hun ble det også!

 

Tekst: Erik Valebrokk  •  Foto: Erik Valebrokk, Kristin Aksnes

Camilla Hansen Steinum ble i 2011 valgt til president i Den norske tannlegeforening (NTF) som den yngste presidenten i foreningens historie. Hun startet påfølgende januar, og nå i år gikk hun løs på sin tredje periode som øverste representant for mer enn 6000 norske tannleger.

– Det er som med amerikanske presidenter, sier hun. – Vi kan bare sitte i totalt åtte år, så i 2020 må jeg tilbake til klinikken for fullt.

Sammen med sin far Erik Steinum eier og driver Camilla foretaket Tannlegene Steinum i Fredrikstad. Hun prøver så godt det lar seg gjøre å opprettholde praksisen der ved å jobbe en til to dager i uken på klinikken, men det er liten tvil om at presidentvervet tar mest tid. Hun jobber ikke 40-timersuker, for å si det sånn.

– Presidentvervet er en fulltidsstilling, men det står i kontrakten min at jeg kan opprettholde det kliniske arbeidet så langt det lar seg gjøre. Det går litt opp og ned i perioder her i NTF så det avgjør om jeg kan være en eller to dager i Fredrikstad, men vervet innebærer en del helgejobbing og kveldsjobbing, så jeg jobber nok over 100 prosent bare som president. Om sommeren er det litt roligere i foreningen, så da får jeg tatt igjen litt av det kliniske arbeidet. Jeg har jo også en far som kan ta av litt for meg i perioder, men det er klart at hadde jeg vært ansatt et sted, ville det vært vanskeligere, forklarer hun.

De må jo også være veldig fornøyd med arbeidet du gjør som er blitt gjenvalgt som president to ganger?

– Ja, det er jo en tillitserklæring, smiler hun.

Det er 25 ansatte på sekretariatet, og Camilla Hansen Steinum har en generalsekretær som er daglig leder og har det daglige ansvaret for sekretariatet, hvilket hun setter veldig stor pris på. Hennes egen viktigste funksjon er av mer politisk karakter.

– Sekretariatet går jo i høyeste grad rundt selv om jeg ikke er her. Denne presidentjobben har utviklet seg veldig. Da jeg startet for bare fem år siden var det ikke et fulltidsverv. Vi er jo en del av arbeidstakerorganisasjonen Akademikerne, og jeg ser den samme utviklingen i de andre akademikerorganisasjonene. Det handler om samfunnet rundt oss, at det skjer mer, at media er mer på og at det er mer som skjer politisk. De fleste organisasjonene klarer seg ikke lenger med en person som bare er der en dag i uka. Hvis NRK ringer kan du ikke si «jeg kommer til uka». Da blir du ikke relevant. I løpet av min første periode bestemte man at det skulle være en fulltidsstilling.

Hovedstyret NTF

Hele hovedstyret i NTF. Bak fra venstre står Heming Olsen-Bergem, Gunnar Amundsen (visepresident), Farshad Alamdari, Torbjørn Fauske, Ralf Husebø. Foran fra venstre er Ellen Holmemo, Benedicte Jørgensen, Camilla Hansen Steinum og Anne Kristine Solheim.

– Vi er en forening for alle tannlegene i Norge, så alle er medlemmer hos oss, eller iallfall 95 prosent som jeg liker å si. Cirka en tredjedel er i offentlig sektor. Det er det man kalte «skoletannlegen» før, og som nå har ansvar for barn og unge, eldre, hjemmesykepleie, en del grupper som har gratis tannlege. Norge er jo et langstrakt land. I Oslo jobber de mest med barn, mens de for eksempel i Troms og Finnmark hvor det er færre privatpraktiserende tannleger jobber mer med voksne også i offentlig sektor.

– De andre to tredjedelene er private, og det som er spesielt med dem er at det ikke er noen støtteordninger eller tilskudd. Det vet jo alle som besøker en tannlege, at de må betale alt selv. Vi har ingen midler fra staten slik legene har, så det betyr også at det er fri pris og det er fri etableringsrett. Det finnes en prisportal der pasientene kan orientere seg, men det vi ser er at ikke så mange er opptatt av pris, men snarere av åpningstider, at man kjenner noen som går der og stoler på tannlegen og slikt.

Camilla er et engasjert organisasjonsmenneske. Hun ble styre-medlem i Østfold tannlegeforening i 2005, og ble kasserer året etter, før hun overtok ledervervet i perioden 2007-2011. Parallelt var hun varamedlem og senere medlem i NTFs hoved-styre fra 2008 frem til hun takket ja til presidentvervet i 2011. Hun har videre vært styremedlem i Norsk Tannvern fra 2012, observatør i Akademikernes styre i 2012 og -13, og styremedlem i Akademikerne fra 2014.

– Jeg synes det er morsomt å være med å bidra, sier hun.

Hun takket imidlertid først nei til jobben som president i NTF, men da den forrige presidenten gikk av og visepresidenten sa nei til jobben lot hun seg etter mye om og men overtale, vel å merke under forutsetning av at den sittende visepresidenten ble værende og hjalp henne inn i rollen.

– Hvis noen hadde fortalt meg at jeg skulle bli president i NTF for seks-syv år siden hadde jeg bare ledd, men så ble det nå sånn likevel. Og jeg sa til meg selv at om jeg takket nei, ville jeg sikkert angre.

Som 35-åring ble Camilla dermed den yngste presidenten i foreningens historie, og den tredje kvinnelige presidenten. Hun innrømmer at det har vært et mannsdominert miljø, men at det er i tydelig endring.

– Det var jo bare menn som var tannleger før, men nå er det jo nesten motsatt. Det tror jeg har vært fint for de som kommer etter oss nå, at unge jenter også kan bli tannleger og ha lederverv i foreningen. Hvis du kan kalle meg ung da, nå er jeg jo i ferd med å bli 40 år! Men jeg var ung den gangen.

Camilla Hansen Steinum sammen med bilde av tidligere president i NTF

Camilla Hansen Steinum er tredje kvinnelige president i en tidligere så tungt mannsdominert forening.

En typisk arbeidsdag for presidenten inneholder mange møter. Ledergruppa på kontoret møtes som regel tidlig på dagen for å kartlegge hva som skjer, og så blir det mange møter utover dagen, både internt og eksternt.

– Det blir også mye skriving, og vi har et tidsskrift som heter Tidende, der jeg bidrar med lederartikler. Så heldigvis er jeg glad i å skrive. Jeg skulle jo ikke bli tannlege, siden jeg har en far som er det. Jeg har en mor som er lærer, og derfor tok jeg nordisk grunnfag før jeg begynte på Tannlegehøyskolen. Det har kommet godt med.

Men hva skjedde egentlig? Hvordan endte du opp på Tannlegehøyskolen når du opprinnelig ikke ville bli tannlege?

– Jeg var veldig glad i språk og hadde en drøm om å bli journalist, men Journalisthøgskolen var helt umulig å komme inn på, så jeg tok som sagt nordisk grunnfag. Men så jobbet jeg en sommer hos pappa, og da tenkte jeg «hmmm… det her har jeg lyst til.» Og så ble jeg litt frustrert på Blindern det første året. Det var liksom ingen som skulle bli noe. De bare tok fag uten noen plan. Jeg ville jo ha et yrke! Og etter den sommeren ble det altså Tannlegehøyskolen.

– Det jeg synes er så fint er at det er et akademisk yrke, samtidig som man får brukt hendene. Du får brukt veldig mange sider av deg selv, og så er det selvsagt pasientkontakten. Jeg er veldig glad i å ha med folk å gjøre.

Sine sosiale ferdigheter har hun også bruk for i det vanskelige arbeidet foreningen beskjeftiger seg med om dagen, planene om å legge den offentlige tannhelsetjenesten til kommunene, vekk fra fylkene slik det fungerer i dag.

– Nå er det jo sånn at det er fylkeskommunal tannhelsetjeneste i Norge, det vil si at det er de 18 forskjellige fylkene pluss Oslo kommune som har ansvaret. Det har fungert siden 1984, og det har vært en veldig god løsning fordi man kan se større områder under ett, og fylkeskommunene kan flytte tannleger fra en kommune til en annen etter behov. Det har gitt et veldig godt tilbud til pasientene, et likeverdig tilbud i hele landet, så alle har tilgang på tannleger og at det generelt er god tannhelse i hele Norge. Det vi er redde for nå er man skal splitte opp dette, i kanskje 400 kommuner, og at det vil bli veldig opp til kommuneøkonomien hvordan dette vil ivaretas.

Det er da ganske paradoksalt når man snakker om kommune-sammenslåinger på den ene siden, og på den andre siden ønsker å splitte opp en fylkesordning på den måten?

– Ja, og dette er et ledd i Jan Tore Sanners kommunereform. Det står hele veien i begrunnelsen, i høringen, at tannhelsetjenesten skal flyttes til større og robuste kommuner. Det er på en måte et premiss at man skal slå sammen kommuner, men så har man jo ikke gjort det. Vi mener derfor at dette faller på sin egen urimelighet. Vi vet at det er 50 kommuner som ikke har tannklinikk i det hele tatt og 50 som bare har tannhelsetilbud noen dager i uka eller måneden, og det vi også vet er at veldig mange fylker legger ned små tannklinikker og lager større fagmiljøer. Det er jo flere grunner til å gjøre det, og det er den veien man går i resten av helsetjenesten også. Vi tror at det i 2020 som er årstallet som er satt for gjennomføringen vil være opp mot 100 kommuner som dermed står uten tannklinikk, og da lurer vi jo veldig på hvordan de har tenkt å få dette til. Så peker de på interkommunale samarbeid som løsning, samtidig som en av grunnene til at de vil ha en kommunereform er nettopp å unngå interkommunale samarbeid. Så vi føler oss litt som en brikke i kommunereformspillet.

Det finnes heller ingen faglige begrunnelser for dette? 

– Nei, det er ikke gjort noen utredninger på forhånd. Det er bare bestemt uten at man vet hvordan det slår ut. Det vi hele tiden har bedt om er en utredning. Vis oss at dette kan gå!

Men dere kontrer vel med god dokumentasjon?

– Ja, vi har laget et langt og tydelig høringssvar, så får vi se da. Faren ligger jo i at kommunereformen er en stor pakke, så tannhelsetjenesten er ikke en egen sak. Vi er redd for bare å bli tatt med i dragsuget. Men det er ikke før i mars at forslaget kommer til Stortinget, så vi har noen måneder på oss hvor vi kommer til å jobbe aktivt mot politikerne. Vi tror jo at politikerne ikke vet helt hva de er i ferd med å gjøre. Det er stygt å si det på den måten, men det er slik at tannhelse er et lite felt som går litt under radaren, og det sier jo politikerne selv også. Det offentlige bruker cirka tre milliarder, og på trygd i overkant av to, så det er altså fem milliarder kroner i året som går til tannhelse. I forhold til resten av helsebudsjettet er det lite, men vi mener at det systemet der barn og unge får gratis tannhelsetjeneste er veldig godt og at tannhelsen er veldig god i Norge. Vi er redde for at man skal ødelegge noe og først innse det når det er for sent.

Dette er et offentlig anliggende, men hvordan jobber NTF for den private delen av medlemsmassen?

– Vi pleier å si at vi har tre ben å stå på, sier Camilla. – Det ene er det offentlige, dernest bruker vi ganske mye tid på etterutdanning. Foreningen vedtok i fjor obligatorisk etterutdanning og har et ganske stort kurstilbud, og vi har en stor rådgivningsavdeling med stor juskompetanse. Men det vi bekymrer oss for nå i forbindelse med høringen, er at selv om det handler om flytting av offentlig sektor, så angår det også privat sektor. Det systemet vi kaller den norske tannhelsemodellen med offentlig og privat sektor som fungerer veldig godt i hop, som har gitt god tannhelse til alle, kan forskyve seg hvis du flytter på den ene biten. Høyre har i høringen åpnet for utstrakt bruk av kjøp av tjenester. I utgangspunktet kunne man tro at våre private medlemmer ville synes det er en veldig god idé, men den offentlige biten driver jo ikke bare med tannbehandling, men også forebyggende virksomhet, og det er en utadrettet virksomhet som privat sektor ikke deltar i på samme måte. Skal vi private behandle de prioriterte gruppene, gjør vi likevel bare en liten del av det offentlig sektor i dag bidrar med. Jeg opplever derfor at begge sektorer er opptatt av å beholde den norske tannhelsemodellen.

Bilde av skiltet utenfor tannlegekontoret til Tannlegene Steinum

Tannlegene Steinum i sentrum av Fredrikstad er klinikken Camilla driver sammen med faren Erik.

Dette er ifølge Camilla Hansen Steinum den viktigste saken hun har hatt på bordet i sine fem år som president i foreningen. Hun synes både det er spennende, krevende og frustrerende men samtidig føler hun seg heldig som får bidra i en periode hvor det er så viktig at noen faktisk gjør denne jobben.

– Men det er perioder hvor du lurer på hvordan dette skal gå, ler hun.

Andre viktige saker da?

– Vi har en trygdeordning på tannhelsetjenester i Norge som jeg er ganske opptatt av. Det er oppunder to og en halv milliard som er støtte til pasienter som har store problemer med tannhelse på grunn av andre ting som kreftdiagnoser, munntørrhet, medisinbruk – det er 15 innslagspunkter – som er en ordning vi synes er veldig god. Den jobber vi ganske mye med, ikke bare for å bedre ordningen, men også å beholde den. Det er også en prioriteringsdebatt om å kanalisere pengene dit det er størst behov. Ellers har vi som sagt mye kursaktivitet, og nå nærmer det seg landsmøtet som skal gå over fire dager i Stavanger. Det er jo sånt som går og går, men når det nærmer seg blir det alltid ekstra mye arbeid. Vi jobber også mye med antibiotikaresistens om dagen. Det har vært et viktig tema for oss lenge, så har det vært en del med tannturisme og tannbehandling i utlandet, og det er stadig vekk sånne ting som kommer, sier Camilla. Dagene blir åpenbart ikke kjedelige!

Personvern