Kun det beste er godt nok for dyrene

IMG_6556

 

Tannpleie for firbeinte blir stadig mer vanlig
– og setter store krav til utstyret.

 

Tekst: Tore Robert Klerud

Det er ikke mange år siden man ville stusset over begrepet «dyretannpleie», men i dag er det allment akseptert at også våre firbente følgesvenner trenger bistand med tennene – ikke bare i hundemat-reklamen.

Flere gir tilbud om dette, og blant de som har kommet lengst og har det mest veletablerte tilbudet i Norge er Evidensia-kjedens dyreklinikk på Lørenskog utenfor Oslo. Veterinær Sigbjørn Storli presenteres som Norges eneste hundetannlege på klinikkens hjemmeside, og er således foregangsmannen innenfor det som er i ferd med å bli et betydelig fagområde.

I en rommelig operasjonssal på klinikken står to spesielle tannlegeuniter klar for å ta i mot sine pelskledde pasienter. Begge av spesialtilpasset type, og den ene flunkende ny og nettopp levert av Jacobsen Dental AS. Hver eneste dag er nye pasienter innom for å få gjort større og mindre inngrep mens de ligger behagelig i narkose på bordene, under kyndig tilsyn av en dyrepleier.

– Vi har hatt tilbud om tannpleie helt siden 1990-tallet. For noen år siden så jeg at dette kunne bli en heltidsbeskjeftigelse, og satset på videreutdannelse. I dag holder jeg kun på med tenner og maxillofacialkirurgi, forteller han.

En hvilken som helst veterinær kan i utgangspunktet gjøre tann-inngrep på dyr i Norge, såfremt han eller hun føler seg kvalifisert. Det har nok dessverre ført til at en del også gir seg i kast med oppgaver de kanskje helst burde latt være, innrømmer han, men uten å antyde at det er et omfattende problem.

Selv ville han imidlertid gjøre det skikkelig, og hospiterte for noen år siden en periode ved en dansk dyreklinikk som spesialiserte seg på tenner. Etter det dro han videre til USA, der han tilbragte et år ved University of Pennsylvania, for å få spesialisert utdannelse på dyretannpleie. Dermed var han godt rustet til å gå i bresjen for å videreutvikle Lørenskog-klinikkens satsing på tenner da han kom tilbake.

Følelsen han hadde på forhånd har altså slått til, og i dag er det stor pågang etter tannrelaterte tjenester på flere dyreklinikker rundt om. Det har både med det å gjøre at vi har flere kjæledyr enn tidligere, at våre holdninger til kjæledyrenes helse har endret seg radikalt, og dessuten at vi har råd til å bruke mer penger på dem.

– Ja, heldigvis tar folk ansvar for dyrene sine, og bruker penger på å gi dem god helse. Det har blitt langt vanligere å ha forsikringer som dekker uforutsette utgifter. Men den største årsaken til at dette har utviklet seg så mye i løpet av de siste 20 årene, er nok rett og slett at vi har fått muligheten til å gjøre mye mer i dag enn vi gjorde tidligere, understreker han.

For hunder – det er i overveiende grad hunder det er snakk om – har nok hatt dårlige tenner og mye tannrelaterte smerter i lang tid også før de siste 20 årene.

IMG_6525-Recovered

– Kunnskapen om det var rett og slett ikke på plass, og det var akseptert at gamle hunder bjeffet og var grinete, uten at man tenkte på årsaken, sier Storli, mens han og dyrepleier Camilla Kristensen er travelt opptatt med å gjøre livet adskillig lettere for en liten brun og sort tass med korte bein og store øyne.

Tannfraktur er det mest vanlige dentoalveolære traume hos hund. Av hundens 42 tenner er det kun åtte tenner som er særlig viktige med tanke på funksjon. Det er hjørnetenner og rovtenner(de største jekslene i over og underkjeve). Hjørnetenner utsettes for store belastninger når hunden løper inn i gjenstander eller når de slåss med andre hunder.

Rovtennene er mest utsatt for frakturer når hunden tygger på bein eller andre harde gjenstander. Når disse tennene frakturerer vil førstevalget av behandling være rotfylling, slik at funksjonen opprettholdes.

På Lørenskog Dyreklinikk utfører Storli ca 50 rotfyllinger per år. Når politi- og forsvarets hunder behandles, blir hjørnetennene forsterket med titankrone, for å hindre ytterligere frakturer. Disse hundene er svært kostbare og dersom de mister to av hjørnetennene som følge av skader, så blir de tatt ut av tjeneste.

Ekstraksjoner er blant de vanligste operasjonene de gjør. Men rotfyllinger og kroner forekommer også i rikt monn, – selv tannregulering står på menyen hos den store klinikken på Lørenskog.

– Ikke noe «tann-jåleri» blant de firbente ennå?

– Nei, hundene mobber hverandre ikke for at de har gule tenner, eller mangler en tann her og der. Men hjørnetennene er viktige for å få respekt, og det hender nok at vi får oppdrag som har med ren estetikk å gjøre, ikke minst når det har med utstillingshunder å gjøre, sier han.

– Og det er bare hunder som er innom?

– Nei. Hunder utgjør ca. 75 % av pasientmassen og katter resten, men vi ser en og annen gnager også. Det er derimot sjelden at katter får kroner. Etter det jeg kjenner til, er det bare en katt i Norge som har titankrone, og den har i tillegg to! Begge utført av undertegnede, humrer han.

Hund eller katt, personalet på klinikken på Lørenskog er klare til å ta imot de fleste. Sirona-uniten har vært med helt siden 2005, og er fremdeles i daglig bruk. Det er en egen C8+ Cart unit som har fungert meget godt til oppgaven.

Når de nå skulle komplettere klinikken med ytterligere en unit, falt valget på en XO. Også den er spesialtilpasset veterinærbruk, der det mest åpenbare selvsagt er at stol-delen er erstattet med et bord med alle justeringsmuligheter, slik at ergonomien skal kunne ivaretas uansett om pasienten er stor eller liten, tung eller lett.

– Mange veterinærer ser ut til å gå for mer standardiserte uniter. Slik var det også i USA, der sparer man virkelig inn på utstyret. Det overrasker meg, sier dyretannlegen på Lørenskog, som mener best mulig tilpasset utstyr er en nødvendighet for å ha en best mulig arbeidshverdag.

Oppgavene er ofte teknisk utfordrende og krever mye av ustyret. Blant annet noe så vanlig som tanntrekking, kan være en utfordring på enkelte pasienter:

– Ja, spesielt de små rasene har noen utfordringer i og med at kjevebenene er så tynne. Det gjør at det ofte ikke er mulig å lage implantater, da det ikke er ben nok å feste dem i. Man må være svært forsiktig og ikke bruke krefter for å unngå kjevebrudd, forklarer han, og legger til at det siste man trenger i en slik situasjon er utstyr som ikke virker som forventet, eller er fullstendig tilpasset oppgavene.

Personvern