Gullkantet leiekontrakt ga flunkende ny klinikk

Og det trengs, med 30 pasienter innom dørene hver eneste dag, poengterer Svein Høimyr i Oslo.

Av Tore Robert Klerud

 (flere bilder nederst)

30 pasienter per dag. Bare tanken på logistikken i venterommet som følge av et slikt tall kan skremme noen og enhver. For kjeve-ortoped Svein Høimyr er dette hverdagen, og det har vært slik helt siden 1977.

Og han er alene, også…

Kjeveortopedene har en litt annen arbeids-flyt enn tannlegene, og utfordringene er annerledes for disse spesialistene. Kravene til utstyret likeså – selv om det som alltid er kvalitet og brukervennlighet som må ligge som en grunnforutsetning.

Dermed blir det av og til nødvendig å skifte ut maskinparken. Få gjør så omfattende utskiftinger på én gang som Høimyr har gjort.

Så er det heller ikke så mange som opplever å få så gode forutsetninger for å fornye seg.

Kjeveortopeden startet sin virksomhet i Akersgaten 36 midt i Oslo sentrum i 1977. Da hadde han etter militærtjeneste og tannlegeutdannelse i samme by vært en tur i Tana i Finnmark og fått nye, verdifulle impulser, samt en forståelse av hva han kunne minst om etter utdannelsen – noe som medførte at han gikk tilbake til universitetet for å ta spesialisering innen nettopp kjeveortopedi.

– Allerede da jeg etablerte praksisen som kjeveortoped i 1977 var jeg bestemt på hva jeg ønsket av utstyr, og fra dag én var jeg kunde hos Jacobsen Dental AS, forteller han.

Høimyr både var og er levende opptatt av tekniske nyvinninger som forenkler og forbedrer faget, samt gir pasientene en bedre opplevelse av behandlingen. Uniter fra Sirona ble hans valg allerede fra starten av, og senere har han stadig ligget i forkant av den tekniske utviklingen.

– Blant annet husker jeg at jeg fikk levert det som vel var en av de aller første OPG-ene i Norge, det må ha vært rundt begynnelsen av 1980-tallet. Da kom det folk opp fra Siemens i Tyskland og instal-lerte og satte utstyret i gang, minnes han.

Høimyr trivdes godt i sine vante lokaler midt mellom regjeringskvartalet og Karl Johan, og hadde ingen planer om å flytte. For et par år siden ble problemstillingen likevel aktuell – og det som kunne blitt en slitsom prosess viste seg i stedet å bringe med seg store muligheter.

– Gårdeieren ønsket å rive bygningen, og vi måtte ut. Men det viste seg at jeg satt med en så fordelaktig leiekontrakt at jeg kom i en veldig god forhandlingsposisjon, forteller han.

Det er ingen overdrivelse. For utleier måtte strekke seg langt for å få til en løsning, og hele planleggingen tok et par år med advokathjelp for å få alt i boks på en korrekt måte – på utleiers regning.

Det aller beste var at samme utleier også eide bygget omtrent tvers over Akersgaten – nærmere bestemt Aften-postens tidligere bygg fra 1963, som var under total rehabilitering. Der fikk Høimyr selv anledning til å velge nesten hva han ville av nye lokaler, og kunne dermed glede seg over at den gode lokaliseringen i sentrumskjernen ble videreført.

– T-banen er like ved, og det har vist seg å være praktisk for de yngre pasientene å komme hit siden mange av dem har foreldre som arbeider i sentrum, forteller Høimyr.

Den gamle avisgården har ifølge gårdeier vært gjenstand for en av Norges mest kompliserte innvendige rivingsjobber noen sinne, og alt innenfor fasadene er i praksis nytt. Det gjorde at Høimyrs nye klinikk kunne konstrueres bokstavelig talt fra bunnen, og Jacobsen Dental AS ble involvert allerede fra de første besiktigelsene av mulige lokaler.

– Vi fant snart frem til hvilke lokaler i gården som var mest egnet, og siden alt skulle bygges opp på nytt fikk vi også hevet gulvet i hele denne delen av bygget slik at nytt VA-system kunne legges inn i dette, forteller Stein Arild Myhre, som fulgte prosjektet tett fra start til mål.

Rundt 100 kvadratmeter klinikk ble det, med venterom, pauserom, røntgen, steril og lab – pluss en åpen og hyggelig løsning med resepsjon og behandlingsrom i ett, der tre flunkende nye Sirona-uniter står plassert tett og fint sammen.

– Med 40 pasienter inn og ut hver dag må man ha en slik åpen løsning for at det skal bli effektivt. De fleste av mine pasienter er barn og ungdom fra 11-12-årsalderen som er innom omtrent hver 6. uke gjennom en toårsperiode – da blir man etter hvert godt kjent, og de setter pris på at det er åpent og hyggelig, slik at man kan prate litt, sier han.

– I det hele tatt setter jeg stor pris på å ha mange unge pasienter. Dem snakker man med på en annen måte, det blir mindre alvor, sier han, men legger til at hverdagen også har forandret seg litt: I dag kommer det stadig flere voksne pasienter for å få korrigert sine tenner. Først og fremst fordi de kommer fra land der det ikke har vært tilbud om kjeveortopedi i ung alder, og sikkert også fordi vi i dag i større grad har råd til å gjøre slike inngrep enn vi hadde tidligere.

Dermed er det lite som taler for at han skal bli arbeidsledig med det første. Så er det da også investert mye penger i den nye klinikken, der kun en ganske ny OPG fra den gamle er flyttet med. Resten er nytt, og han avslører at kostnaden for dette også i stor grad falt på gårdeier.

– Praktisk var dette også fordelaktig. Ved å få hjelp med hele planleggingen her unngikk vi nesten helt nedetid. Alt det nye var på plass i den nye klinikken da vi stengte den gamle. Vi var uten røntgen i en ukes tid, uten at det skapte problemer i det hele tatt. Det var egentlig bare den dagen vi flyttet dataserveren som ble litt lite effektiv, humrer han.

Kontrakten i de nye lokalene gjelder for øvrig for 28 år – ikke evig, men det gir gode forutsetninger for stabil drift i lang tid fremover. Og om avtalen ikke er like gullkantet som den gamle viste seg å være, så har han fått med seg noen viktige punkter også i denne, konstaterer Høimyr.

Kjekt for ham, og også kjekt for sønnen Håkon, som om et drøyt års tid er ferdig med sin egen spesialisering i kjeve-ortopedi. Da får Svein Høimyr en kollega, for første gang siden starten i 1977, og han avslører at sønnen med tanke på dette også har hatt en finger med i spillet under planleggingen av den nye klinikken.

– Har du vært en pådriver for at også neste generasjon skulle velge denne yrkesveien?

– Nei, ikke egentlig. Men det er klart han er arvelig belastet – han har både en mor og en far som er kjeveortopeder, og morfar også. Men jeg har to døtre også, og de har ”klart seg” uten å følge familietradisjonene, ler Svein Høimyr.

Bilder fra Høimyrs tidligere lokaler, og konstruksjonen av nye.

Personvern