Tannlegens hverdag består i hovedsak av restaureringsarbeid som i de fleste tilfeller utføres med ulike kompositter. Selv om det er standardiserte prosedyrer med bonding, eventuelt liner og etterfølgende kompositt, kan det oppstå feil under samtlige trinn i prosedyren. Feil som kan gi utilfredstillende kliniske resultater.
Tekst: Tannlege Anders Tjerngren, Dentsply
De fleste av dagens universale kompositter krever ulike sjiktteknikker for å minimere den kraften som utvikles under polymeriseringen.
Sjiktteknikkene krever nøyaktighet, der risikoen for å ”bygge inn” luftbobler er åpenbare. I tillegg er det vanskelig å kontrollere
at komposittmaterialet fordeles i hele kaviteten på store posteriore fyllinger. Alle disse utfordringene er en klinisk realitet
klinikken må forholde seg til i sitt daglige arbeid.
![]() |
![]() |
![]() |
![]() |
| Tann 47 med karies. | SDR appliseres direkte i MO kaviteten. |
SDR etter at det utjevnes av seg selv i MO kaviteten. | Ferdig resultat. |
Betydningen av krympingsstress
Når kompositten lysherdes i kaviteten motvirker bondingen volumkrymping. Dette gjør at det oppstår noe stress i materialet
under herding. Resultatet er en innebygget kontraksjonskraft, som kan lede til spaltedannelser, ising, frakturer eller at
fyllingen løsner. Gjennom årene har produsentene av dentale kompositter bestrebet seg på å minimere både volumkrymping og
den kraften materialet krymper med, men fortsatt anbefales det å fylle kaviteten sjikt for sjikt for de fleste kompositter.
Dette for å redusere og jevne ut spenningen i fyllingen/tannen.
SDR
(Smart Dentin Replacement) er den første og eneste flytende posteriore kompositten som kan legges i sjikt opptil 4 mm. Dette
er mulig takket være en ny unik patentert polymeriseringsmodulator. Modulatoren tillater materialet å herde mer strukturert,
noe som kompenserer for de kreftene somnormalt bygges opp under herdinger. Sluttresultatet blir en fylling med lavere kontraksjonskraft.
Resininnholdet i materialet består av UDMA, TEGMA og EBPADMA som gjør SDR kompatibelt med alle metakrylatbaserte bondinger og kompositter. SDR har klare fordeler sammenliknet med flytende kompositt. Med høyt krympingsstress, kan en tradisjonell flytende kompositt kun appliseres i tynne lag, noe som begrenser anvendelse til små fyllinger/defekter eller som liner.
SDR har også fordeler i forhold til øvrige kompositter. De fleste kompositter krever at de bygges opp sjikt for sjikt. Med SDR kan de fleste posteriore fyllinger nå fylles i 2 steg. Først med 4 mm SDR, som deretter dekkes med 2mm universal kompositt. SDR appliseres fra ampuller med en lang metallspiss. Den flytende konsistensen gjør at kaviteten fylles på få sekunder – det kreves ikke noe mekanisk forarbeid. Risikoen for at ikke hele kaviteten er fyllt og risikoen for luftbobler er redusert til et minimum. SDR forenkler arbeidet med posteriore fyllinger.
Bengt-Åke Orrell, Nälden, Sverige, er en av tannlegene som har fått muligheten til å prøve ut materialet i høst. Her har vi
samlet noen av de synspunktene han har i forhold til SDR.
- Etter at jeg høsten 2009 fikk mulighten til å prøve materialet, kan jeg si at Dentsply trolig har lykkes igjen.
Hvorfor? - Jo, materialet er meget enkelt å bruke. Det er nesten umulig å gjøre feil. Følger du den enkle, illustrerte bruksanvisningen, gjør du en standardfylling dobbelt så fort som tidligere. Fungerer dette enkle og håndterbare materialet? – Ja, så langt har alt vist seg positivt, selv om min testperiode er for kort til å gi et entydig svar på spørsmålet. Eventuelle brister oppstår normalt på et tidlig stadium, noe som ikke har skjedd med SDR. Derfor tror jeg Dentsply har lykkes nok en gang.










